37 gradet celcius!

I dag kl 14.30 viser gradestokken 37 grader celcius i skyggen. I år som i fjor, ventet vi på en overgangsperiode mellom de kjølige perioden og den varmere, men plutselig så er det bare veldig varmt. Det har blitt varmt mye tidligere enn i fjor. Vi svetter og kjenner at vi er trøttere og mer daffe enn ellers. Og slik vil det være omtrent til frem til siste del av oktober... Ja, ja, det hjelper jo med litt regnbyger. Dessuten er det en stor glede å vite at vi skal hjem til Norge i sommer. Vi håper på en fin sommer, men det er ikke fritt for at jeg mer enn fine sommerdager, lengter etter kaldt piskende regn i fjeset og kjølig vind. Så gleder jeg meg til å gå turer!

Uventet besøk...

I dag da jeg stod opp, hadde vi fått besøk oppi en gryte. Besøket er forsåvidt en vanlig gjest i de fleste hus i Thailand, men hvorfor i alle dager skulle han oppi min gryte???

Syntes den så så tykk og spesiell ut at jeg må vise dere. Det er forøvrig nyttige dyr som spiser mygg, men som også kan holde noen av oss (les Atle) våkne med smattelydene sine.

Disse firfirslene er eksperter på klatre rett opp en vekk og gå opp ned i taket. Hvis vi prøver å ta dem, etterlater de ofte en sprellende hale og vipps så er de borte! Å gå på jakt er ganske spennende. Dere skulle vært flue på veggen når Atle setter igang en firfirslejakt. Da må vi være to i fellesskap for å klare det. Vi bruker prinsipper fra elgjakten hvor en driver og en er på post. Atle er jaktleder og gir tydelige og av og til høylytte intstrukser. Målet er å trenge den opp i et hjørne og så "klæsj" der har jeg den i kluten eller håndkleet jeg bruker, for det er for ekkelt å ta den med bare hendene. Så slipper vi den ut og håper den ikke finner veien inn igjen...

Sjarmerende, ikke sant????

Liten oppdatering

Nå er det svært lenge siden vi har skrevet noe på bloggen. Andre ting har rett og slett stått i fokus og slik blir det bare av og til. Vi har den siste tiden hatt besøk av en ung, kjekk mann som heter Chris Johnny Haaland. Det har vært så kjekt å få besøk og ha ham rundt oss her i hverdagen vår. Han er sporty og er med på litt av hvert som skjer. Akkurat når dette skrives, er han og Atle i Vientiane i Laos.

Chris Johnny fotograferer i nasjonalpark

Vi hadde nylig også kjempekoselig besøk noen få dager av Per Olav og Marit som jobber i Kina for Misjonsalliansen. Vi hadde en flott tur til nasjonalparken som ligger like utenfor Mudkahan. Atle i ivrig samtale med Marit og Per Olav

På søndag får vi også besøk av mine (Astrids) foreldre, søster og nevø. Det blir veldig kjekt å få besøk av familie! Om 3 uker er jeg ferdig i mitt 1,5 årige språkstudie. Det er spennende å se framover og ikke vite helt hva som ligger foran neste sving. Det siste nye er at jeg har begynt på et nytt språk denne siste måneden. Her i området snakker nemlig ikke thai mellom hverandre, men Isaan (som ligner på Laotisk). Isaan er ikke et skriftspråk. Alle må derfor lære thai på skolen. Barn under skolealder og eldre mennesker snakker ofte ikke så godt thai eller er flaue for å snakke. De forstår når vi snakker til dem, men svarer ofte på isaan... Det er godt at språkene ligner på hverandre og det er spennende å prøve å gjette om jeg forstår hva som blir sagt. Som alltid når jeg må forholde meg til nye ting og særlig nytt språk, surrer det rundt i hodet og alt virker kaotisk. Det er likevel vanvittig gøy og vi har noen fantastiske lærere som er flinke til å lære fra seg samtidig som vi har det veldig gøy sammen. Gruer meg til å miste det daglige fellesskapet med lærerene, men gleder meg til å begynne å jobbe....

Under noen bilder fra nasjonalparken.

Rismarkene venter på regntiden

Utsikt fra nasjonalparken. I forgrunnen ser dere tre med lange torner. Tenk om det var slike torner Jesus hadde på hodet da han ble korsfestet...

Høstfarger????

For de av dere som er nysgjerrige på byen vi bor i, kan jeg røpe at det snart kommer et innlegg på bloggen om dette... God helg fra familien Mydland