Nå er det svært lenge sien det har skjedd noe på denne bloggen, men her er vi: vel tilbake i Mukdahan etter nesten 2 måneder i Norge med både ferie og jobbing. Vi har besøkt flere kirker og bedehus i Norges land og setter stor pris på velkomsten og interessen vi har opplevd.
Stikkord for opphold i Norge
Kjølig og frisk luft (som er herlig for oss), men sol nesten hele tiden. God mat, påsketur i snøen med gode venner, Oslotur med sightseeing og besøk hos familie og venner, avslapping i Fyresdal hos Astrid sine foreldre, speidertur for jentene, 3 uker på Hauge skole for Ida Marie og Adelin. 17. mai-feiring, turer i skog og mark, konfirmasjon, begravelse, besøk i kirker og bedehus, fisketur, lekehyttebygging, lemming og tåting av lam, bursdagsferinger og mye annet rart.
Etter å ha prøvd og prøvd å redigere et bedre blogginnlegg, blir det slik det blir: hulter til bulter og uten tekst. Mange jeg ville tatt med bilder av, men internettet har ikke fungert skikkelig her og det virker dårlig med mange bilder i blogginnlegget. Derfor blir blogginnlegget slik eller så blir det ikke noe innlegg før på en stund.
Vi stoppet i Berlin en dag på veien hjem. Her er Adelin og Ida Marie foran slottet og under er vi på et minnesmerke for jødene som ble drept under andre verdenskrig.
En viktig avgjørelse
I sommer tok vi en viktig avgjørelse. Den ene er at vi i utgangspunktet har lyst til å være lenger i Thailand enn våre først planlagte 4 år. Alt før vi reiste fra Norge, var vi klar over at det var mulig vi måtte flytte til Bangkok etter hvert hvis vi skulle være lenger enn 4 år. Vi er på en måte ikke ferdig med Thailand og Laos og føler at det er nå det begynner....
Konklusjonen vår utifra dette var at vi ville flytte til Bangkok denne sommeren. Flyttingen har også vært ønsket av både NMS og kirke, så vi har bare møtt positiv støtte på avgjørelsen.
Fantastisk tilrettelegging av Gud!
Jentene har kommet inn på en kristen internasjonal amerikansk skole. Det blir vanskelig med overgang til engelsk som innlæringsspråk og vi setter stor pris på forbønn for dette.
I bangkok så vi på mange hus. Vi ringte på et hus som var altfor dyrt, men vi vet jo ikke det før vi har prøvd.. Dama vi ringte til, viste seg å komme fra Mukdahan. Hun var kristen og drev et firma i eiendomsbransjen. Hvor mange kristne eiendomsmeglere finnes fra Mukdahan??? Dette var ikke tilfeldig. Hun sa at hun ville absolutt hjelpe oss å finne et hus i den prisklassen vi kunne ha. Dagen etterpå ble vi møtt av en eiendomsmegler som på forhånd hadde forberedt seg godt og ringt til huseiere på forhånd. Det huset vi likte aller best lå for høyt i pris. Megleren sa huseieren ikke var villig til å gå ned.
Vi så på mange hus, men likte fortsatt det ene huset best og det som var rart var at vi alle likte dette huset best. Ikke fordi det var de fineste, men fordi det virket så praktisk og greit og beliggenheten var så fin. Vi bestemte oss for å sammen som familie folde hendene og be Gud om å gjøre det slik at huseier kunne gå ned i pris på dette huset slik at vi kunne bo der. Vi var da slitne og oppgitte og ante ikke hvilket hus vi skulle velge hvis dette ikke gikk.
Megleren sendte huseieren et skriftlig tilbud og huseier sa ja!!! I dag ble kontrakten signert og de skal til og med renovere kjøkkenet! Vi er kjempeglade!
Så mange bønnesvar på kort tid ga oss stor frimodighet og vi ba om at hushjelp m familie ville være med oss. Hun sa ja på flekken og trengte ikke noe omtenkningstid og heller ikke mannen! Er ikke dette bra, så vet ikke jeg!
Nå fortsetter vi å be om gode naboer og barn i gata for jentene. Vi vet at dere er mange som har bedt med oss og vi vil takke masse for dette. Vi trenger fortsatt forbønn for den overgangen som ligger foran og setter pris på det.
Astrid
