Besøke fanger i fengsel og politiarresten

På onsdag var jeg igjen på besøk i fengselet. Denne gangen var jeg med styrere fra barnehager på Hundvåg som var her på tur. De skulle intervjue fengselsledelsen om forholdet til fanger som har barn og barnas rettigheter. Jeg var med og tolket. Det var et kjempeflott besøk! Kjente jeg ble så glad av å være der og det er et privilegium å få lov til å sitte på gulvet i fengselet og spise lunsj sammen med fangene. Denne dagen var den siste dagen til flere av fangene. En gruppe kristne Vietnamesere hadde blitt arrestert samtidig og vi har lenge hatt 24 vietnamesere i fengselet. Neste dag skulle 9 vietnamesere slippes ut..., dvs ikke helt ut... I sine orginale pass, hadde disse vietnameserne fått et forfalsket stempel. Det stempelet har kostet dem 14 måneder i fengsel. I dag var Atle Roger, Sim og jeg og besøkte de frigitte fangene på politistasjonen. Det var strålende smil som møtte oss da de så at vi kom på besøk. De 6 jentene satt på en celle med gitter. På andre siden av gangen satt de 3 mennene. På gulvet var det sement. De hadde stråmatter, pledd og en slags dyne å ligge på. Do og dusj var i samme rommet bak en vegg. På en snor hang det klær til tørk. Guttene syntes det var bedre her. De fikk mer fred. Maten vi hadde med måtte vi sende gjennom gitteret. "Det er ikke som i fengselet" sa Sim og med det mente hun at vi har større frihet med fangene der enn vi har har. Men de hadde fått mobilene tilbake og friheten var snart i sikte. De må likevel regne med flere uker i arresten før pass og utreisepapirer er i orden. Kanskje blir de sittende her i over 2 uker. Vi stikker nok innom igjen snart og nå har vi stående invitasjon til å besøke våre kristne brødre og søstre i Vietnam. Mange kommer fra samme området og de sier at hjemme samles de i kirken hver kveld.....

Juleferie og besøk i herrefengselet for første gang!

Familietreff i Phuket

24. desember kom siste puljen av Atle Roger sin familie som aktet å feire jul i Thailand dette året. En herlig uke sammen og her er hele gjengen:

Besøk i herrefengselet for første gang!

16. desember var det dåp i fengselet. 24 mennesker ble døpt.

I dag var kirken invitert til å besøke herrefengselet i Mukdahan for første gang. Der er det over 600 fanger.

Før vi gikk inn i fengselet, var vi innom kontoret til den øverste lederen i fengselet. Kirkene hadde med en liten nyttårshilsen og ønsket å be for lederen. Det var ganske spesielt å stå der i halvsirkel rundt lederen i det buddhistiske fengselet og be for ledren.

Baptistkirken i byen deltok sammen med vår kirke. Det var sang, film om skapelsen, syndefallet, Noa og Jesu fødsel. Det var Isaan-musikk og dans.

Baptistene hadde også med seg en litt eldre mann fra en annen by som stod for selv forkynnelsen. Han var et fyrverkeri av et menneske med en inderlig herlig utstråling. Han hadde hele salens oppmerksomhet da han talte og latteren satt løst hos de som hørte på. Det var likevel et stort alvor over forkynnelsen, men han brukte humor og vekslet mellom isaan (lokalt språk som ligner på Laotisk) og thai.

Han snakket om at han ikke kom med den kristne religionen. Han kom ikke med noen ny religion, men med Gud som vil bo i hjertene våre med sin ånd og som vil hjelpe oss og gi oss lyst til å gjøre det som er godt. Ånden vil gi oss kjærlighet til konene, barna og andre rundt oss.

Da invitasjonen til å invitere Jesus inn i hjertet kom til fangene, sa forkynneren at det var bare de som virkelig ville dette som skulle rekke opp hånden. Jeg tok et bilde da:

Mannen som forkynte tørket tårene da han så alle som rekte opp hendene. Sim ba en frelsesbønn med dem. De vet enda lite om Jesus, men jeg tror mange opplevde noe i dag. De nye spirene må få vann jevnlig og gjødsel for å vokse. Vi er invitert tilbake til herrefengselet på besøk igjen. Hvis du ber, så vær snill å være med å be for disse som rakte opp hånden i dag. Be også for kirken som får et større og større ansvar ettersom flokken vokser. Litt rart var det å se bak meg på buddhistiske særmerker og så får vi lov til å være her og fortelle om Jesus... Vaktene sitter blant oss og hører etter. Jeg la spesielt merke til en vakt i dag som så ut til å være svært rørt. Når Gud rører med hjertene til mennesker, rører han av og til så dypt at det kan sees på utsiden. Jeg håper det var det jeg så!

Astrid