Mydlandsbloggen: mars 2011

mandag 21. mars 2011

Bananer fra egen hage

Disse bananene er utrolig gode, må dere tro!

Rart å tenke på at det er like eksotisk og spesielt for Thaiene at vi har epletrær i hagen som det er for oss å ha bananer. Mye avhenger av hva vi er vant med.

mandag 14. mars 2011

Sommerferie på Immanuelhjemmet

Nylig var jeg i Phibun på internatet. Sommerferien hadde begynt, men mange av elevene var der fortsatt. Der traff jeg en av avgangselevene i år. Jeg spurte hva han tenkte å gjøre til neste år. Han sier han ønsker å søke på lærerstudiet og håper han kommer inn på lærerskolen. Han sier hanvet inntekten ikke er den beste, men tenker at det er et sikkert yrke.

Det var også tid for å ha en avskjedsmiddag for Hald-studentene. Internatet ville "liang", noe som betyr at de ville servere en middag. Dessverre kunne ikke Ingvild være der. Tradisjonell mat på stråmatter nede ved elva ga en god ramme for måltid og fellesskap.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for 4 flotte Hald-jenter som har bidratt til mye positivt i Thailand dette året!

Nabo til en nordmann

For noen uker siden fikk vi nye naboer i gata. Vi har fått flere naboer i det siste, de fleste kommer fra landsbyene ikke langt fra her. Men disse nye er ikke Thaier en gang, de er faranger. De kommer fra et land som heter Norge og som ligger bortenfor Kina og Russland. Noen sier at det er mørkt alltid der, andre sier at det alltid er lyst, det skal i allefall være kaldt der. Skulle likt å se alle elvene fulle av is-terninger, eller is-steiner, som vi sier her.
De nye er i alle fall ikke som oss.

Søvn og haner
Jeg har lagt merke til at de ikke legger seg på normal tid. Men så sover de utover til over 6 om morgenen. Ikke sikkert de vet at det er svalere om morgenen, og at det er da vi arbeider. Når jeg kommer hjem fra åkerlappen min har de endelig stått opp.
Jeg er jo trett jeg også av og til, og det hadde vært herlig å kunne sovet litt lenger noen dager. Men heldigvis har vi nok haner til å våkne oss presis kl. 04.10. En av de yngre hanene er alltid først så stemmer de andre i koret alle sammen. Ja No, naboene deres på den andre siden har også mange haner og høner, så de nye trenger kanskje ikke haner selv. Ser at No slipper hønsene sine over gjerdet til dem, vet ikke om jeg tørr å gjøre det. Det kan være de tror de er ville og spiser dem.

Språk
De nye naboene, ja jeg vet jo ikke hva de heter, vaier (hilser) ikke, så vi vet ikke hvor gamle de er. De må i alle fall være rike. Men jeg tror ikke de kan et eneste ord Thai, og i alle fall ikke Isan, som vi snakker her. Begriper ikke hva de gjør her. Noen har sagt at de er her for å lære språk. Men hva i all verden skal de med det i Norge, de skal vel ikke snakke Thai der?
Forresten jeg har hørt når de snakker. Mannen snakker monotont med en senkning i stemmen på slutten av hver setning. Kona derimot hever stmmen til en nesten pipelyd i slutten av setningene, ellers er det like monotont. Må være et fryktelig vanskelig språk, nesten uten toner.

Bilkjøring
Nå skal de visst ut å kjøre igjen. Ja, det er nesten uten unntak; mannen setter seg inn på venstre side, så går han ut igjen og setter seg inn på førerplassen. Noen ganger kryper han over til høyre side etter at han har satt seg inn i bilen. Så kommer vindusviskerene på idet de svinger ut på veien, - ja, midt på veien, noen ganger helt over på feil side. Bilen er ikke av de nyeste, det virker som om den har noe feil med girene.

Hva de spiser
Først trodde jeg de bare spiste banan og pizza. Nå har de begynt å handle mer, men det ser ut for å være mye farang-mat og lite ris. På det nye supermarkedet har de visst noe utlendingene liker godt; brød. Kjøpte det en gang. Det ble liggende under kokkosnøtta og griseknokene i handleveska mi, og da jeg kom hjem var det blitt til en liten seig klump. Det kan ikke være mye næring i den maten de spiser. Ikke rart de har lyst hår! De skulle smakt skikkelig Som-tam (sterk grønnsak blanding), det er det i alle fall næring i.

Stress
Her forleden så jeg dem på vei til byen. Har sett at det er flere av dem. En annen tuk-tuk-kjører sa det også, disse farangene (utledingene) kjører alltid fort og kommer alltid for seint. De kjører som om de skulle være brannmenn på vei til et brennende hus. De må liksom forbi alle og bli først. Men det vil jo alltid bli noen foran der igjen.
Det er slik de fire hundene mine har det, den som kommer førtst, får mest. Det er sikkert mangel på ris i hjemlandet deres, så de er vant til å måtte være først til risen. De vil nok finne ut etter hvert at hvis de kjøper inn litt ekstra ris, trenger de ikke å skynde seg neste gang. Å kjøre til byen er jo sosialt i seg selv, selv om den fremste på mopeden ikke hører det de sier bakerst.

Apropo risen
Ser at de sitter på stoler rund et bord når de skal spise ris. (Ja hos oss heter alle måltider å spise ris, selv om det er nuddler eller suppe vi skal spise). Lurer på hvordan de får strekket på bena når de er mette mens de sitter på en stol! Så har de tallerkener de øser alt oppå til en grøt. Nei, maten må plasseres midt på matta på gulvet, så sitter vi rundt og forsyner oss litt med ris og litt med de andre tingene. Søler vi på matta blir hønsene glade etterpå.
Jeg så at de hadde mange kniver på bordet. De har nok ikke hørt at kongen fraråder å ha kniv på bordet. Før brukte folk pinner, nå bruker nesten alle skjei og gaffel.

Bredbånd
Vi har fått bredband til soien (veien vår). Før hadde vi lysstolper med bare lys i. Nå har hvert hus fått sin ledning opphengt i stolpene. Ledningene ser helt like ut. Tror ikke noen vet helt hvem som er hvems. De kaller det bredbånd. Dette er ikke mitt fagområde (jeg er jo bare kona til en tuk-tuk kjører), jeg dyrker litt grønnsaker og frukt på jordlappen min, så har jeg ca 25 høns og 10 haner. Jeg kunne jo ikke lagt en vanningsledning til hver av plantene mine. Jeg har lagt en stor slange fram til midt i hagen , så har jeg mindre slanger ut fra den. Hvis jeg var sjef for bredbåndet ville jeg lagt en tjukk ledning først og tatt mindre ledninger ut fra denne til hvert hus, men det er ikke sikkert det går an.
Egentlig forstår jeg ikke nytten av dette bredbåndet. Pen, naboen min, sa at de nå kunne snakke og skrive med hele verden. Men jeg kjenner jo ikke hele verden og ikke kan jeg annet en Thai, og om jeg skulle snakket med en fra Vietnam, hva skulle jeg sagt? At været er fint, eller at jeg nettopp har spist ris? Det gjør vel alle i hele verden. Nei, jeg snakker med Pen, No og Nu og de andre rundt her. De forteller meg det som er viktig å vite.

Esker
Egentlig var vi nokså heldige med disse farangene (utlendingene), og de virker jo hyggelige også. Etter at de nye naboene hadde bodd her noen dager satte de fem seks tomme pappesker ut til veien. Jeg spurte dem om jeg kunne få eskene (tror de forsto hva jeg mente). Det kunne jeg (tror det var det han sa). Jeg hadde ikke før kommet hjem med eskene før han kom ut med flere, og flere. Vi hadde over 20 pappesker stablet opp hjemme. Vi får godt betalt for disse. Senere har de satt ut enda flere kasser. Puk, mannen min, måtte hente flere lass med tukk-tukken da han kom hjem. Dumt hvis andre skulle ta dem i mellomtiden.
I går kom farang-naboen opp til oss. Han hadde med seg en pose med noe oppi. Han sa det var ”ahaan gay” som er høns til mat og ”gay ahaan”, som er mat til høns. Han pekte på hønsene og sa ahaan, og pekte på posen igjen. Tror han mente at det skulle være mat til hønene, noe merkelig hvitt pulver med noen gryn iblandet. Det var også smådyr i dette pulveret, med det visste nok ikke farang-naboen. Vi prøvde å gi pulveret til en av hanene først. Det så ut for at det var godt, for hanen ville ha mer i dag.

Hushjelp
Jeg prøvde å si til farang-naboen at de trengte hushjelp. Jeg er god til å koste jordgulvet og uteplassen, så jeg tenkte at jeg også kunne koste hos dem også. Jeg lot som om jeg vasket både gulv og vegger, men han forsto visst ingen ting av det. Ikke sikkert de er så opptatt av renslighet der de kommer fra.

Utendørs takvifte
Her en dag fikk naboen montert utendørs takvifte, (sikkert noe de har der de kommer fra). Jeg har ikke sett det i hele Mukdahan i alle fall. Rene underholdningen å se dem den første kvelden. De skulle sitte under denne vifta. Ja jeg glemte å si at det var lys på vifta. Alle kan forestille seg hva som skjer når vi setter på et lys ute om kvelden. Jo, det kommer tusenvis av mygg, fluer, nattsvermere og alleslags biller og gresshopper. Og hva skjer når vifte og lys blir satt på samtidig. Jo, det sier seg selv…det blir litt svalere. Men det som også skjer, det regner svimeslåtte og døde innsekter og biller. Du skulle sett hvor fort de pakket med seg vannglassene og bøkene sine. De kunne nesten bare tatt fram grillen, så fikk de ferdig måltid på en to tre. Ristede innsekter er en delikatesse. Jeg liker best de små, men de store er det mer mat i. Men vi spiser ikke alleslags biller. De selvlysende innsektene er for eksempel ikke spiselige.

Misjonærer
No, en annen nabo, fortalte at disse nye farang-naboene var misjonærer, og at de var her for å fortelle om Gud. Hvilken av gudene? spurte jeg. For vi har noen hos oss, og No har noen hos seg. Gudene våre bor i de de små husene vi har utenfor, og passer på oss og husene våre. No sa at farang-naboene har bare en Gud og at de sier at han er den største av alle guder. Merkelig at de ikke bygger noe hus til ham da! En annen ting: hvordan kan èn Gud både være regngud, kjærlighetsgud og beskytter samtidig. Det fins vel ingen Gud som kan alt?
Lurer også på hva de har gjort med forfedrenes ånder, det skal ikke være lurt å reise fra dem, og jeg har heller ikke hørt at de kan tas med til et annet land.
Det får være det samme, jeg får tenke nærmere over dette neste gang jeg går til templet vårt. Det er der ved Buddhas føtter tankene lettest kommer.

Mydlandsbloggen

Om oss

mandag 21. mars 2011

Bananer fra egen hage

mandag 14. mars 2011

Sommerferie på Immanuelhjemmet

Utsendere og andre inspirerende hjemmesider

Kollegaer og venner rundt i verden