Godt over 40 000 kroner til Laos!

Stevne i prestegården i Sokndal

-vennskap og samhold over menighetsgrenser

Stevnet i Prestegården er en årlig begivenhet i Sokndal. I år var det bestemt at inntekten skulle gå til Landsbyutviklingsprosjekt i Laos som Det Norske Misjonselskap (NMS) er med og støtter i samarbeid med den lokale kirka. Det er i dette prosjektet Atle skal jobbe. Fokus så langt er rent vann, sanitær, bygging av skoler og voksenopplæring.

Det er med stor glede og en viss ærefrykt vi kan fortelle om stevnet som på lørdag ble holdt i prestegården i Sokndal. Spesielt gledelig var det for oss at det var et fellesarrangement laget istand av både kirka og pinsemenigheten Betania. Siden vi har tilknytning til begge menighetene og begge menighetene støtter oss og ber for oss som misjonærer, varmer dette veldig. Enhet blant oss kristne er også noe som ligger vårt hjerte veldig nært. Vi må være rause med hverandre og hjelpe hverandre til å peke på Jesus og hans kjærlighet. Vi skulle så gjerne ha vært dere selv...

I tillegg til menighetene har foreninger og enkeltmennesker stilt opp på mange ulike måter.

Vi ønsker å si TUSEN TAKK til alle som har vært med å bidra både praktisk og økonomisk! Vi ønsker også å benytte anledningen til å takke alle dere som er med og ber for oss i det daglige. Det betyr enormt masse for oss!

Siden vi ikke selv fikk være på stevnet, har jeg bedt vår gode venn Ragnvald Immerstein som jobber som daglig leder og kirkeverge på kirkekontoret i Sokndal om å skrive en stemningsrapport som her siteres sammen med bilder han har tatt:

"Det var med en viss spenning i kroppen vi så frem mot lørdag 23. august 2008.Gode medarbeidere og godt samarbeid hadde sikret at det meste var under kontroll, men likevel...Hvordan blir været?Kommer det folk?Klarer vi å få en god atmosfære? .... Men dagen gjorde alle “bekymringer” til skamme. Det ble en flott stevnedag med passe sol og godt og lagelig vær på alle måter.

Stevnet satte ny besøksrekord ifølge soknepresten, med over to hundre deltagere. Det var forresten ikke så lett å telle dem, for noen var i prestegårdshagen, noen var på gårdsplassen og holdt på med stylter, støvelkasting, kaste på boks og andre aktiviteter. Andre igjen var i garasjen på loppemarkedet. Stevnet samlet både voksne, unge og barn, og stemningen var god blant alle. Vi har da også bare fått gode tilbakemeldinger på stevnet etterpå (Noen savnet det tradisjonelle åresalget, men det var så mye annet).

NMS-foreninger stod for basar

I programmet hadde vi felleskor med tradisjonelle bedehussanger anført av Olav Lundø, men også ungdom med og som bl.a. sang “Knocking on heavens door” og rappet (Øyvind Bjaanes m.fl.).Det var basar med mange fine gevinster, barnelotteri, amerikansk auksjon og auksjon på spesielle gjenstander fra loppemarkedet. Store og små koste seg med grillmat og prat i lange baner. Og mot slutten hadde ivrige damer satt frem kaker i mengde, så da ble det kaker og kaffe.

Kø foran grillmaten

Vi avsluttet med en liten apell av undertegnede. Jeg leste fra Salme 19: “Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk ... Det er ikke tale, det lyder ingen ord, men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende.”Jeg tenker at denne “forkynnelsen” henger sammen med den evige sangen som vår elskende himmelske far har sunget helt siden menneskenes fall. En sang om lengting etter barna som er borte (Jfr. Dagsland/Hillestad: “Då badnå forsvant”). Vi håper og ber om at vårt stevne kan være med på å gi toner og kropp til den sangen her i Sokndal, men også at midlene vi samler inn kan bli til toner i den samme sangen i Laos, når mennesker opplever en kirke som hjelper dem med bl.a. rent vann. Så vet vi at Den Hellige Ånd kan ta alt i sin tjeneste, og vi hadde bedt om at denne dagen skulle bli til Guds ære. Samarbeidet med Pinsemenigheten Betania frister til gjentagelse også, både fordi vi hadde mer folk å spille på til de ulike oppgavene, men også fordi dette er en utmerket måte å demonstrere vennskap og samhold over menighetsgrenser, i en fin sosial sammenheng."

Konsert og lørdagsbesøk

Konsert Vi som foreldre fikk nylig en skriftlig invitasjon til konsert. Invitasjonen kom dagen før konserten med beskjed om at vi skulle komme på konsert dagen etter i vår egen stue. Så måtte vi kjøpe billetter med sitteplasser. Billettene ble nøye kontrollert av en billettør. På gulvet i stuen var det puter på gulvet med sitteplasser. Det hele var nøye planlagt og organisert. Her mangler det ikke kreativitet: Med god hjelp av mikrofon og cd-spiller var konserten igang. Sangerne hadde pyntet seg for anledningen. Publikum var veldig begeistret og knipset noen bilder fra anledningen. Lørdagsbesøk av lekekamerater Da Atle nylig var i Laos, fikk vi jentene besøk av Gong, Gay, Am og Åd. Guttene er like gamle som Ida Marie. Vi spiste lunsj sammen ute på terassen og så var det leking. Am og Åd er nevøene til hushjelpen vår og er to veldig kjekke gutter. Alle barna spilte badmington sammen og guttene lekte med lego for første gang i sitt liv. I begynnelsen skjønte de ikke hvordan de skulle gjøre det, men tror de må ha sittet rolig sammen og bygget i over to timer og enda var de ikke leie. Håper de kommer snart igjen! Grillet kylling, klissete ris (en spesiell rissort) og papayasalat på menyen. NAM! Gong sin papayasalat er bare helt herlig!

Besøk av slange

En dag fant Atle en slange på plattingen bak huset vårt som han antar var ca en meter. Han ropte at jeg måtte skynde meg og komme med kameraet. Jeg var midt i overføring av bilder fra ferien og måtte lete frem riktig minnekort før jeg var istand til å ta noe bilde (det tok derfor litt tid). Slangen hadde da gjemt seg bak en busk. Mens jeg tok bilde, forsvant slangen uten at noen av oss så hvor den ble av. Atle stod klar for å drepe den, men nå var den altså søkk borte. Vi er spente på om den dukker opp igjen og kjenner vi er mer på vakt. Håper vi aldri ser den igjen samtidig som det ville vært godt hvis den var drept allerede...

Over: Bilde av slangen som var i hagen vår

Her ser dere Astrid som holder en King Cobra, en av verdens farligste slanger. Denne har de nok melket for gift slik at den ikke er farlig. Alle thaiene som har sett bildet, sier den er farlig, men hvor farlig vet vi ikke sikkert. Ingen kan fortelle oss hvilken slange det egentlig er. Selv synes vi det ligner på konge kobra slangen som vi holdt i dyreparken i Chiang mai noen uker før og som er avbildet over.

Dere får selv bedømme. Mottar gjerne info om hvilken slange det er hvis noen vet det. Under ser dere Atle Roger med en kvelerslange.

Siste stopp Kambodsja!

Det var stor glede da vi ble møtt på flyplassen av onkel Ole og tante Dary som en uke før vi kom, hadde flyttet fra hovedstaden i Kambodsja til Siem Riep som ligger lengre Nord.

For de som ikke vet det, er Ole Martin Atle Roger sin yngre bror. Han har vært i Kambodsja i 4,5 år nå som misjonær for Ungdom i Oppdrag. For snart ett år siden giftet han seg med Dary som er Kambodsjansk. Frokost utenfor huset til Dary og Ole Martin! Nydelig å være her! Onkel Ole sin hengekøye var i bruk meste parten av tiden av en eller annen. Her har Ida Marie rigget seg til med barnebibel (kambodsjansk), Juliusbamsen til tante Dary, pute og det hele.

Dary og Ole martin bor i en liten blindgate med veldig oversiktlig og greit nabolag. Det er barn i flere nabohus og her her Dary invitert dem over for første gang for å spille memory og Uno. Et slikt nabolag med barn, har vi også drømt om!

Besøk til tempelet Ankor wat

Her er Ole Martin sin kristne venn og tuk-tuk sjøfør. Han var alltid så smilende og blid. Bildet her er ved en liten resturant ved Ankor Vat.Dette er også i resturanten hvor hvem som helst kan finne seg en hengekøye! Avskjedens time har kommet og her står vi klare til avreise foran huset til Ole Martin og Dary. Takk for oss; vi kommer nok igjen hit!

Elefanter!

På ferieturen vår, har vi fått oppleve og se elefanter og her er litt av mangfoldet til disse store dyrene som kan så mye forskjellig:Her kom elefantene for å hilse på oss, men jentene synes nok de var litt store og så ville de gjerne ha bananer. Under ser dere et maleri som ble malt av en av elefantene. De selges deretter til turistene.Adelin følger nøye med på elefantshow og i bildet under ser dere at det store øyeblikket har kommet. Nå skal vi ri på elefant! Den luringen! Han spør om han skal ta bilde av oss, og så vipps så hopper han av elefanten og knipser ivei. Så leverer han kamera tilbake og trasker rolig avsted. Der sitter vi på elefanten helt alene mens alle andre hadde erfarne menner som satt oppå halsen. Ned skråninger, trapper uten noe mulighet til å styre... Mannen fant likegodt sopp inni skogen og lurte med seg en annen "elefantstyrer" for å plukke sopp til middag. Ida Marie og jeg red alene i iallefall 20 minutt og må ærlig innrømme at adrenalinet var der hele tiden. Det er store dyr med mye krefter. Høyt sitter vi også. Etterpå fikk jeg vite at mannen har kjent elefanten i 23 år, så han vet vel å bedømme gemyttet. Sånn ser elefanten ut fra toppen og ned. Når mannen satt på, satt han hele tiden og småsparket i ørene med bare føtter. Han var snill med elefanten.

Møte med mor og barn.

Man lærer så lenge man lever....

Noen bilder fra Chiang MaiEn benk laget av en kreativ sjel Apekatt som er trent til å plukke kokosnøtter. Han kan plukke 1000 kokosnøtter på en dag! Denne tigerungen var 3 mnd gammel og var så døsig at den gladelig lot oss klappe den og kose med den. Broren derimot, var litt mer hardhendt og en leken tigerunge er ikke til å spøke med! Den bet hardt når den bet; det kan Astrid skrive under på! På tur til et av de helligste templene i Nord-Thailand.

Planene gikk i vasken!

Etter Chiang Mai, stod vi atter igjen på flyplassen med bagasje og kofferter pakket. Vi hadde hatt en dag i Bangkok hvor vi fikk ordnet mange ting. Den viktigste tingen var at vi fikk kjøpt billetter fra Hanoi til Siem Riep i Kambosja. Vi må nemlig ha returbillett ut av Vietnam for å slippe et relativt dyrt visum. Så stod vi der da og gledet oss til å fly videre til et nytt og spennende land. Men det vi ikke visste, var at alle passene måtte ha 6 mnd holdbarhet hvis vi skulle få reise inn i landet og den samme regelen gjelder i alle land rundt her. Ida Marie sitt pass var bare gydlig i 2 mnd mer, men vi trodde det var nok at det var gyldig til vi kom tilbake... Pengene brukt på flybillett til Hanoi kunne vi bruke en annen gang. Hotellet og pickup fra flyplassen i Hanoi var bestilt og delvis betalt. Dyre flybilletter var betalt fra Hanoi til Siem Riep. heldigvis fikk vi avbestilt flybillettene og fikk pengene igjen mot en avgift. Koh Chang Dagen etter måtte Atle søke om nytt pass for Ida Marie og Astrid surfet på internet for å finne nytt reisemål. Det ble Koh Chang som er en øy ca 4 timer fra Bangkok og som ligger mot grensa av Kambodsja. Vi fant en nydelig plass her som vi også er når dette skrives. Hotellet ligger rett på stranden og har også en fin lagune. Rett som det er finner vi vi små tøyelefanter på sengene våre laget av dagens rasjon håndkle. I går hadde vi heldags snorkeltur til 4 øyer og jentene koste seg masse.Ida Marie trallet og sang i snorkelen og Adelin som ellers ikke bruker å være stille brukte ikke ord, men løftet tommelen opp som tegn på at det var fint. Det har også vært gøy for dem å få noen lekekamerater.

Templer og dyrehage i Chiang Mai

Nå er vi i Chiang Mai i Nord-Thailand og har vært her i 3 netter. Første dagen var vi og besøkte 3 ulike templer i gamlebyen. I går besøkte vi en dyrehage hele dagen.

Jentene syntes det aller gøyeste var å få ri på hest og se på pandabjørnen som så ut til å kose seg. Den knasket på bambus og tok livet med knusende ro.

Vi fikk se mange spennende dyr som vi aldri har sett før og fikk et deilig overskyet vær slik at temperaturen var grei.