Kirkeåpning, Misjonærmøtet 2009, påskefrokost og påskevandring

Kirkeåpning! Endelig stod den store kirken ferdig! Her er ungdommer i menigheten som var med og hjelpte til med praktiske ting. Er det ikke en flott gjeng? Språklærerene våre står på hver sin side. Foran ser dere Boa. Hun går på samme skolen som Adelin og liker å komme på besøk og leke. Kjekt å ha venner.

Misjonærmøte

Vi har for en uke siden kommet hjem fra noen flotte dager i nasjonalpark hvor vi har fått høre undervisning fra Aril og Lotta Svartdahl fra Filadelfia i Oslo og fått delta i nydelig lovsang hvor mange fra misjonærfellesskapet har fått bidra på positiv måte. Vi var alle NMS-misjonærene som nå er i Thailand (men savnet familien Sørheim der!)+ 2 NMS-familier fra Hong Kong Kjekt å ha Hong Kong-gjengen med oss!

Aril og Lotta Svartdahl

Det var deilig å få lov til å være svamper som kunne suge til seg! Fokuset på MM var at vi alle er skapt i Guds bilde og er forskjellig laget fordi Gud trenger ulike mennesker. Det er ikke forskjellig verdi på menneskene, men forskjellige gaver og utrustning. For min del opplevde jeg å se ting på litt nye måter og ønsket om å være noen andre enn den jeg er, ble kanskje litt mindre og følelsen av min verdi i Gud ble større. Godt å føle at vi også er en del av et større fellesskap og at vi er avhengig av hverandre og trenger hverandre.

Rent tjenesterettet, var det også fokus på hvor viktig det er at vi får holde på med det som skaper glød og iver i oss og som vi brenner for. Når hjertet brenner, er det å jobbe positivt og godt. Spennende og bevisstgjørende å måtte kjenne etter på slike ting. Prosessen er nok ikke ferdig med dette.

Takk til Aril som på en slik fin måte viste oss sin svakhet og sine sårbarheter. Han var transparent på en slik måte at det gikk rett til hjertet i alle fall på meg. Vi må tørre å vise oss sårbare og ikke sette på en maske for at alt skal se vellykket ut. Jeg tror vi må i større grad tørre å være den personen Gud har skapt oss til å være. Men for å være den Gud har skapt oss til å være, må vi kanskje be Gud hjelpe oss å like det han har skapt. Klarer vi ikke det, må vi kanskje be Gud om hjelp til å like oss selv... Litt filosofisk i dag visst.

Jentene fryder seg sammen med Hanne (Hald-student) over å lure noen voksne at de har sett et dyr på nattsafarien

Påskefrokost og påskevandring

I går var vi foreldre invitert i barnehagen på påskefrokost. Det var et samarbeid mellom skole og barnehage og vi syntes det var fantastisk å komme til ferdig dekket bord og spise boller og rundstykker som barna hadde laget. Til og med norsk spekemat stod på bordet! Så sang barnekoret for oss og Adelin sang solo denne gangen. Til jul var det Ida Marie som sang solo.

Til slutt avsluttet vi med påskevandring i kirka hvor Mildred tok oss med inn i hva som skjedde med Jesus i påskeuka. Kjempeflott, men bilder kommer dessverre ikke med denne gangen. I dag reiser vi på flyplassen for å møte besøk fra venner fra Sokndal (Ragnvald, Liv og Helge Immerstein og Henriette Støle). Det blir kjempekjekt!

Astrid

37 gradet celcius!

I dag kl 14.30 viser gradestokken 37 grader celcius i skyggen. I år som i fjor, ventet vi på en overgangsperiode mellom de kjølige perioden og den varmere, men plutselig så er det bare veldig varmt. Det har blitt varmt mye tidligere enn i fjor. Vi svetter og kjenner at vi er trøttere og mer daffe enn ellers. Og slik vil det være omtrent til frem til siste del av oktober... Ja, ja, det hjelper jo med litt regnbyger. Dessuten er det en stor glede å vite at vi skal hjem til Norge i sommer. Vi håper på en fin sommer, men det er ikke fritt for at jeg mer enn fine sommerdager, lengter etter kaldt piskende regn i fjeset og kjølig vind. Så gleder jeg meg til å gå turer!

Uventet besøk...

I dag da jeg stod opp, hadde vi fått besøk oppi en gryte. Besøket er forsåvidt en vanlig gjest i de fleste hus i Thailand, men hvorfor i alle dager skulle han oppi min gryte???

Syntes den så så tykk og spesiell ut at jeg må vise dere. Det er forøvrig nyttige dyr som spiser mygg, men som også kan holde noen av oss (les Atle) våkne med smattelydene sine.

Disse firfirslene er eksperter på klatre rett opp en vekk og gå opp ned i taket. Hvis vi prøver å ta dem, etterlater de ofte en sprellende hale og vipps så er de borte! Å gå på jakt er ganske spennende. Dere skulle vært flue på veggen når Atle setter igang en firfirslejakt. Da må vi være to i fellesskap for å klare det. Vi bruker prinsipper fra elgjakten hvor en driver og en er på post. Atle er jaktleder og gir tydelige og av og til høylytte intstrukser. Målet er å trenge den opp i et hjørne og så "klæsj" der har jeg den i kluten eller håndkleet jeg bruker, for det er for ekkelt å ta den med bare hendene. Så slipper vi den ut og håper den ikke finner veien inn igjen...

Sjarmerende, ikke sant????

Liten oppdatering

Nå er det svært lenge siden vi har skrevet noe på bloggen. Andre ting har rett og slett stått i fokus og slik blir det bare av og til. Vi har den siste tiden hatt besøk av en ung, kjekk mann som heter Chris Johnny Haaland. Det har vært så kjekt å få besøk og ha ham rundt oss her i hverdagen vår. Han er sporty og er med på litt av hvert som skjer. Akkurat når dette skrives, er han og Atle i Vientiane i Laos.

Chris Johnny fotograferer i nasjonalpark

Vi hadde nylig også kjempekoselig besøk noen få dager av Per Olav og Marit som jobber i Kina for Misjonsalliansen. Vi hadde en flott tur til nasjonalparken som ligger like utenfor Mudkahan. Atle i ivrig samtale med Marit og Per Olav

På søndag får vi også besøk av mine (Astrids) foreldre, søster og nevø. Det blir veldig kjekt å få besøk av familie! Om 3 uker er jeg ferdig i mitt 1,5 årige språkstudie. Det er spennende å se framover og ikke vite helt hva som ligger foran neste sving. Det siste nye er at jeg har begynt på et nytt språk denne siste måneden. Her i området snakker nemlig ikke thai mellom hverandre, men Isaan (som ligner på Laotisk). Isaan er ikke et skriftspråk. Alle må derfor lære thai på skolen. Barn under skolealder og eldre mennesker snakker ofte ikke så godt thai eller er flaue for å snakke. De forstår når vi snakker til dem, men svarer ofte på isaan... Det er godt at språkene ligner på hverandre og det er spennende å prøve å gjette om jeg forstår hva som blir sagt. Som alltid når jeg må forholde meg til nye ting og særlig nytt språk, surrer det rundt i hodet og alt virker kaotisk. Det er likevel vanvittig gøy og vi har noen fantastiske lærere som er flinke til å lære fra seg samtidig som vi har det veldig gøy sammen. Gruer meg til å miste det daglige fellesskapet med lærerene, men gleder meg til å begynne å jobbe....

Under noen bilder fra nasjonalparken.

Rismarkene venter på regntiden

Utsikt fra nasjonalparken. I forgrunnen ser dere tre med lange torner. Tenk om det var slike torner Jesus hadde på hodet da han ble korsfestet...

Høstfarger????

For de av dere som er nysgjerrige på byen vi bor i, kan jeg røpe at det snart kommer et innlegg på bloggen om dette... God helg fra familien Mydland

Julen i Thailand og et nytt år!

Desember måned har vært en måned hvor det har skjedd mye.

Selve julefeiringen har vært rolig og fredelig hvor vi har hatt tid sammen med foreldrene til Atle Roger. Atle Roger ble syk med halsbetennelse og influensasymptomer mandag før jul og har vært syk og slapp hele julen. I romjulen kom Ole Martin og Dary fra Kambodsja og vi hadde en tilsvarende rolig nyttårsfeiring hjemme. I går reiste mor og far sammen med Ole Martin og Dary til Kambodsja hvor de skal være den neste måneden. Det var en trist stemning i huset i går etter at de hadde reist, men en glede var i alle fall at formen til Atle Roger var kommet tilbake og heldigvis var det bare han som var syk i julen.

Her er noen av tingene vi har fått være med på i løpet av desember måned:

Skolen og barnehagen stod sammen om en flott Luciafering i barnehagen med frokost til alle norske som hadde anledning til å komme. Det var noen skjønne barn som kom. Her representert av alle elevene ved den norske skolen i Mukdahan. Juleverksted hjemme hos lærer Kari med risengrynsgrøt, spekemat og marsipangris hvor alle norske var velkomne. Her var det flott opptreden av barna og musevisa har her nettopp blitt presentert.

Vi hadde besøk en langhelg fra to kjekke gutter fra Laos. De var på besøk hos oss en langhelg og da de var der, laget vi pepperkaker så det suste. Fra venstre ser dere Kristian (bor i Laos, men på besøk for helgen), Ingvil (ettåring i barnehagen), Eirik (bor i Laos, men på besøk for helgen), Ida Marie, Cecilie, Adelin og Hanne. Alle ungdommene utenom Ingvild er på en 6 måneders praksis fra Hald Internasjonale senter. Alle 3 jentene er daglig å finne i Mukdahan.

Her er vi på besøk i det lokale kvinnefengselet med noen få menner. 3 menigheter samarbeidet om å bringe litt lys inn i hverdagen til fangene. Det var sang, dans og musikk, utdeling av små julegaver (hygieniske artikler), presentasjon av evangeliet og invitasjon til frelse og brevkurs. Julen er en flott anledning for kirken til å fortelle om Jesus, den flotteste gaven av alle. Det er helt tydelig at fangene setter pris på disse samlingene.

Vår språklærer Moonoy hadde forberedt en koselig middag for oss i vårt eget hus. Hun kjøpte inn råvarer og så kom hun og instruerte sammen med Gong hvordan jeg skulle lage thai-mat. Deretter spiste vi sammen. Jeg laget selv "paneng" (karrirett med kokos), men resten fikk jeg ikke prøve meg så mye på. Jeg skulle visst da røre i grytene og lære på den måten. Vi hadde et herremåltid med både fisk og kjøtt. Thank you, Moonooy for a wonderful meal!

Skolen til jentene hadde flott juleforestilling hvor begge jentene danset sammen med sine klasser. Når det er 1400 elever og tilsvarende foreldre og familie som skal komme og se på, var det et imponerende og effektivt program. Middag med flere retter og flotte pådekte bord til 3000 mennesker ute på fotballbanen var helt spesielt!

1. juledag skulle kirka vår ha julefest i kirka og da var det stort arrangement med matservering til over 500 fremmøtte. Kirka bruker dette til å evangelisere og fortelle om Jesus og det er et høydepunkt for alle kirkene rundt oss. Det er også gevinster å vinne og mye gøy for store og små.

Bildet over er fra døveskolen. 2. juledag var vi på døveskolen som har over 250 elever fra hele provinsen (+internat). Det var flott å se hvordan de formidlet julespill og eventyret om rødhette på tegnspråk og flott å se at staten har et tilbud til de døve i regionen. Over ser dere Adelin. Hun ble bedt om å være julenissens assistent, en julenisse som skapte mye latter og glede blant barna. Han var en av lærerene.

3. juledag var det julefeiring i en landsby og på nytt var Sim der og fortalte juleevangeliet og historien om Jesus som den flotteste gaven av alle til landsbyen. I denne landsbyen er det mange kristne allerede og kirka har cellegruppe der siden de ikke har råd til å ta den 30 minutters bilturen til kirka mer enn en gang i måneden.

Nyttårsaften fikk vi besøk av nyttårsbukker på døren som sang "på låven sitter nissen".

Siste dagen før vi skulle bli igjen alene i Mukdahan, dro vi på en koselig utflukt. Vi markerte et 100 års-jubileum med Kjell som blir 70 og Ole Martin som blir 30 i januar. Gratulerer med dagen, begge to! Her er bildet tatt dagen før avreise:

Sang i kirka av søndagsskolen!

På søndag som var, var det fullt av barn i kirka; hele 34 stk. De var på søndagsskolen og så hadde de framføring av sang for oss andre etterpå. Sangen handler om Gud og hvor han er. De spør om bl.a om Gud holder til i fjellene og så svarer de "nei, han er i hjertet mitt".

Idrettsdag på skolen, småkakebakst og besøk av mor og far!

Nylig var det idrettsdag på skolen. Ida Marie og Adelin måtte stå opp kl 5 om morgenen for å pynte seg. De skulle være drillpiker i paraden som startet 6.30. Etterpå var det idrettsdag med lek og moro på skolen. Hele skolen er inndelt i farger og så konturrerer fargene mot hverandre. Ida Marie var blå farge og Adelin oransje.

Ida Marie og Adelin sammen med venner på idrettsdagen

Som i Norge baker vi litt småkaker og en kveld jeg var helt alene her (Atle var i Laos for å hente mor og far), kom Kari og Kine hit for å bake småkaker med meg. Vi spiste kvelds med ferskt hjemmebakt brød, noen drakk litt kaffi og så bakte vi brune pinner og tyske skiver. Masse kos og masse småkaker!

Kine og Kari ved kjøkkenbordet med en god kopp kaffi

Og så eeendelig kom mor og far!

Fredag 5. desember er kongens bursdag i Thailan og farsdag. Da måtte vi ut og spise på en av de plassene vi synes maten smaker best i Mukdahan.

Kjell ved et tre som jeg tror heter brødfrukt på norsk

På lørdag gikk vi en god tur for å hilse på noen Laila og Kjell ble kjent med i fjor. Der ble vi budne inn på kaffi og diverse annet. Hjem igjen hadde vi med oss en pose med små-fisker som yngler godt. Her må vi ha små fisk som spiser mygglarver hvis vi har vann stående. Bak huset har vi en stor dam som var her fra før hvor vi har laget fiskedam.

Jentene syklet mens vi gikk. Her er Ida Marie med puddelen vår Tassen i korga på sykkelen. Nå var det lenge siden han hadde sittet der og hadde vokst en god del, men nå er han fullvoksen og var ikke helt fornøyd med situasjonen. Liker bedre å kjøre moped tror jeg!

Uroligheter i Bangkok

Det er mange som spør hvordan vi merker urolighetene her hos oss i Mukdahan, men her hos oss, går alt sin vante gang i alle fall slik vi som går på språkskolen kan oppfatte. Vi merker at folk snakker om urolighetene og er opptatt av å følge med, oss selv medregnet. Vi merker også at folk bekymrer seg for Thailand sin økonomi. Dette på toppen av den store globale økonomiske krisen, er ikke positivt for noen i Thailand. Turistene har sluttet å komme pga uroligheter og det får en stor konsekvens for Thailand. Når vi venter besøk fra Norge av Atle sine foreldre på søndag, så dukker spørsmålene opp: Vil flyplassene være åpne? Vil de måtte forandre reiserute mm? Det gjenstår å se.

Rishøsting og kyssing av frosker

Vi skulle ha en "annerledesdag" på språkskolen ved at vi skulle få være med på risinnhøsting ca 30 min kjøring fra Mukdahan. Risåker klar til innhøsting. Her er det bare til å gyve på!!!

Her legges risen når den har tørket litt og er klart til å tas av aksene.

Samret viser oss rismarkene sine. For de av dere som har fulgt bloggen en stund, vil kanskje huske det var en dødsulykke hvor en dame døde på motorsykkel for noen måneder tilbake. Hun som døde var søsteren til Samret og Samret kjørte bak henne og så det hele. Samret er en strålende dame med et varmt smil. Hun har jobbet på språkskolen vår som hushjelp, men jobber nå i huset til lærer Kari. Samret har to flotte døtre som er ungdommer i menigheten vår.

Her er det en eldre dame som har begynt på lunsjen. Senere fikk vi komme opp og smake litt. Det braaaant i munnen! På mange måter er disse husene nesten som vår norske seter. De bor ikke her, men bor her gjerne mer eller mindre under jobbingen på rismarkene. Dette huset stod på stolper og var uten vegger. Under holdt kuene til. Det luktet deretter og var fluer deretter.

Kan denne kjempe-frosken være en prins?

Samret driver froskeoppdrett. Dette er en avlsfrosk. Et par frosker kan veie opptil 3 kg!!! Det er ganske god pris på disse på markedet.

Vår kjære språklærer Monooy har lenge gitt utrykk for at hun er klar for å møte prinsen i hennes liv. Hun benyttet her sjansen til å finne ut om den kunne gjemme seg her i froskeham

Loi Grathong festival ved Mekongelva

Loi Grathong er en festival hvor thaiene lager fine oppsatser som de setter ut på et vann eller en elv. Oppsatsen er pyntet fint med bananblader, blomster og ofte putter de oppi lapper, penger eller andre symbolske ting. Oppsatsen flyter avsted og de tror dette bringer lykke.

Vi tok turen til Mekongelven som ikke er langt fra der vi bor og vi var mektig imponerte av alle de flotte oppsatsene og alle de flotte fargene. De helt store folkemengdene uteble, men noen sa det var fordi landet var i sorg fordi de snart skulle ha begravelse for kongen sin søster. Det var likevel et gjevnt tilsig av folk. Noen hadde med egenlagede Grathonger og andre kjøpte.

Så gikk turen ned til elven hvor folk tente lys på oppsatsene og sendte dem avsted. De fleste lysene sluknet raskt, men røkelsen glødet videre. Med oppsatsene sender de avsted noe av det gamle og kan starte på nytt. Mye fin symbolikk i dette og ikke så ulikt å legge fysiske stener ved Jesu kors. Likevel er det et hav av forskjell...

Ida Marie og Adelin foran noen som selger grathonger

Litt krimskrams selges også og det var litt spennende for noen...

En søt liten familie som prøver å tjene noen penger

Dette er altså ikke en kake!

Atle og jentene står med nesen mot Laos og ser ned på de som sender grathonger på elven.

Hva morgendagen vil bringe vet ingen før dagen er der...