På plass i Bangkok

Ha det, Mukdahan! Ha det Sim og Phithanay! Godt kirka kunne ha noen planter vi hadde til overs. Banantrærne vi kjøpte da vi kom, hadde formert seg og ligger øverst på lasteplanet. Flytting til Bangkok For 3 uker siden og 2 dager kom vi til Bangkok med nattbussen. Det var en relativt trøtt, sliten og spent gjeng som ankom Moban Ladawan hvor huset vårt ligger. Vi måtte med skuffelse konstantere at ingenting av de forberedelsene huseieren hadde lovet skulle gjøres var blitt gjort; bortsett fra at kabeltv var på plass... Vi hadde ikke lyst til å pakke ut. Vi lurte på om det er mulig å bo her. Vi prøvde å svelge skuffelsen. Huseier kom og spaserte enkelt og greit sin vei med en gang vi snakket om det som måtte gjøres. Alt ble bagatellisert. Hushjelpen vår, mannen hennes og jenta deres på 1,5 år kom senere på kvelden. Han hadde sagt opp jobben for å flytte med oss. Heller ikke der de skulle bo, var noe forberedt. De våknet i tillegg klokken 4 på natten av at det lakk inn vann i begge rommene deres. Nå 3 uker etter, er problemet etter teorien fikset (de har tatt på mer sement på taket); i praksis lekker det fortsatt inn vann.

Ingenting var rengjort. Det var bare å brette opp armer og sette igang. Nå har vi vasket ned gulv, tak og vegger og vi har skrubbet og skrubbet på bad og kjøkken. Et enekelt tak har krevd minst 5-8 vaskevann. Derfor har de siste ukene vært utrolig slitsomme og krevende. Kjøkkenet var ødelagt etter vannlekkasje og var både råttent og muggent. Huseier ville likevel ikke gjøre noe med det. Etter mye krangling ble den verste delen av kjøkkeninnredningen fjernet. Da ble vi uten vann og vask på kjøkkenet i 12 dager til det nye kjøkkenet kom. Samtidig hadde vi alt fra 1-7 arbeidsfolk inn og ut hele tiden. Alt som ikke var blitt gjort før vi kom, skulle nå gjøres i etterkant. Vi vasket og de skitnet det til. Du så glad jeg var den dagen kjøkkenet kunne brukes skikkelig! Endelig kunne alle eskene tømmes.

En enkel liten kjøkkenhylle som sier noe om hvordan huset var da vi kom...

Nå har vi pakket ut de fleste tingene våre. Vi liker huset på mange måter, men er bekymret for inneklimaet og de problemene som har dukket opp underveis og som ikke blir tatt på alvor. Tiden vil vise hvor lenge vi blir boende. Huseier selv sa det så fint: "huset i seg selv har ingen verdi. Hvis jeg selger, vil det bare være interessant som tomt." Vi liker veldig godt nabolaget vårt her og synes det er fantastisk å bo så fredelig og fritt i en storby som Bangkok. Ungene nyter også friheten de har her som de ikke har hatt i Mukdahan. Her kan de sykle til parken på egenhånd eller til venner etter hvert som vi blir bedre kjent. Området er det største plusset med å bo her vi gjør! Sommerskole Jentene har nå gått på sommerskole for å få trening i engelsk i 3 uker. De har hatt varierte opplevelser og synes det er spennende med læringen og idrettsaktivitetene. Men det å flytte fra det som er trygt og godt har også en pris å betale. Ida Marie har fått en venninne som skal begynne på samme skolen som henne og som er like gammel. Adelin fikk pokal for å være "girl of the week" for best idrettsprestasjoner den første uken (de kårer en gutt og en jente blant 60 elever i ulik aldersgruppe). Ida Marie fikk utmerkelse fordi hun var flink på data. Sommerskolen skal vare en uke til før det vanlige skoleåret beg ynner 5. aug. Det er da det virkelige livet begynner! Vi tror sommerskolen har gitt jentene en kjempestart på engelsken og vi er imponert over hva de har lært! Setter pris på forbønn for skolestart i neste uke. Vennskap og trivsel er utrolig viktig. Besøk fra Mukdahan Fredag fikk vi besøk av Moonoy, Iow, Bi og hennes forlovede. De var da på vei til Norge. Koselig. I går hadde vi besøk av familien Heggernes og det var utrolig herlig å være sammen med gode venner som vi kjenner godt.

4 gode venner. Kjekt med besøk av Filip og Elias!

Nye arbeidsoppgaver for Astrid Det vil komme et lengre innlegg etter hvert om jobben min, men kort sagt skal jeg i tiden fremover jobbe i "Aids support center" som blir drevet av kirken sin diakoniavdeling. Noe av arbeidet handler om undervisning og forebygging, mens mye av jobbingen handler om å støtte mennesker som er HIV-smittet; både barn, voksne og tenåringer. Jeg synes det er utrolig spennende å få være med på et slikt arbeid og gleder meg til å komme mer inn i arbeidet. Godt er det også å bli ønsket så velkommen som jeg har blitt gjort. De er virkelig inkluderende! I tillegg vil jeg fortsatt følge opp Immanuelhjemmet i Phibun og vil reise der en gang i måneden.

Tilbake i Thailand og snart avskjed...

Nå er det svært lenge sien det har skjedd noe på denne bloggen, men her er vi: vel tilbake i Mukdahan etter nesten 2 måneder i Norge med både ferie og jobbing. Vi har besøkt flere kirker og bedehus i Norges land og setter stor pris på velkomsten og interessen vi har opplevd. Stikkord for opphold i Norge Kjølig og frisk luft (som er herlig for oss), men sol nesten hele tiden. God mat, påsketur i snøen med gode venner, Oslotur med sightseeing og besøk hos familie og venner, avslapping i Fyresdal hos Astrid sine foreldre, speidertur for jentene, 3 uker på Hauge skole for Ida Marie og Adelin. 17. mai-feiring, turer i skog og mark, konfirmasjon, begravelse, besøk i kirker og bedehus, fisketur, lekehyttebygging, lemming og tåting av lam, bursdagsferinger og mye annet rart.

Etter å ha prøvd og prøvd å redigere et bedre blogginnlegg, blir det slik det blir: hulter til bulter og uten tekst. Mange jeg ville tatt med bilder av, men internettet har ikke fungert skikkelig her og det virker dårlig med mange bilder i blogginnlegget. Derfor blir blogginnlegget slik eller så blir det ikke noe innlegg før på en stund.

Vi stoppet i Berlin en dag på veien hjem. Her er Adelin og Ida Marie foran slottet og under er vi på et minnesmerke for jødene som ble drept under andre verdenskrig.

En viktig avgjørelse

I sommer tok vi en viktig avgjørelse. Den ene er at vi i utgangspunktet har lyst til å være lenger i Thailand enn våre først planlagte 4 år. Alt før vi reiste fra Norge, var vi klar over at det var mulig vi måtte flytte til Bangkok etter hvert hvis vi skulle være lenger enn 4 år. Vi er på en måte ikke ferdig med Thailand og Laos og føler at det er nå det begynner....

Konklusjonen vår utifra dette var at vi ville flytte til Bangkok denne sommeren. Flyttingen har også vært ønsket av både NMS og kirke, så vi har bare møtt positiv støtte på avgjørelsen. Fantastisk tilrettelegging av Gud!

Jentene har kommet inn på en kristen internasjonal amerikansk skole. Det blir vanskelig med overgang til engelsk som innlæringsspråk og vi setter stor pris på forbønn for dette.

I bangkok så vi på mange hus. Vi ringte på et hus som var altfor dyrt, men vi vet jo ikke det før vi har prøvd.. Dama vi ringte til, viste seg å komme fra Mukdahan. Hun var kristen og drev et firma i eiendomsbransjen. Hvor mange kristne eiendomsmeglere finnes fra Mukdahan??? Dette var ikke tilfeldig. Hun sa at hun ville absolutt hjelpe oss å finne et hus i den prisklassen vi kunne ha. Dagen etterpå ble vi møtt av en eiendomsmegler som på forhånd hadde forberedt seg godt og ringt til huseiere på forhånd. Det huset vi likte aller best lå for høyt i pris. Megleren sa huseieren ikke var villig til å gå ned.

Vi så på mange hus, men likte fortsatt det ene huset best og det som var rart var at vi alle likte dette huset best. Ikke fordi det var de fineste, men fordi det virket så praktisk og greit og beliggenheten var så fin. Vi bestemte oss for å sammen som familie folde hendene og be Gud om å gjøre det slik at huseier kunne gå ned i pris på dette huset slik at vi kunne bo der. Vi var da slitne og oppgitte og ante ikke hvilket hus vi skulle velge hvis dette ikke gikk.

Megleren sendte huseieren et skriftlig tilbud og huseier sa ja!!! I dag ble kontrakten signert og de skal til og med renovere kjøkkenet! Vi er kjempeglade!

Så mange bønnesvar på kort tid ga oss stor frimodighet og vi ba om at hushjelp m familie ville være med oss. Hun sa ja på flekken og trengte ikke noe omtenkningstid og heller ikke mannen! Er ikke dette bra, så vet ikke jeg!

Nå fortsetter vi å be om gode naboer og barn i gata for jentene. Vi vet at dere er mange som har bedt med oss og vi vil takke masse for dette. Vi trenger fortsatt forbønn for den overgangen som ligger foran og setter pris på det.

Astrid

Besøke fanger i fengsel og politiarresten

På onsdag var jeg igjen på besøk i fengselet. Denne gangen var jeg med styrere fra barnehager på Hundvåg som var her på tur. De skulle intervjue fengselsledelsen om forholdet til fanger som har barn og barnas rettigheter. Jeg var med og tolket. Det var et kjempeflott besøk! Kjente jeg ble så glad av å være der og det er et privilegium å få lov til å sitte på gulvet i fengselet og spise lunsj sammen med fangene. Denne dagen var den siste dagen til flere av fangene. En gruppe kristne Vietnamesere hadde blitt arrestert samtidig og vi har lenge hatt 24 vietnamesere i fengselet. Neste dag skulle 9 vietnamesere slippes ut..., dvs ikke helt ut... I sine orginale pass, hadde disse vietnameserne fått et forfalsket stempel. Det stempelet har kostet dem 14 måneder i fengsel. I dag var Atle Roger, Sim og jeg og besøkte de frigitte fangene på politistasjonen. Det var strålende smil som møtte oss da de så at vi kom på besøk. De 6 jentene satt på en celle med gitter. På andre siden av gangen satt de 3 mennene. På gulvet var det sement. De hadde stråmatter, pledd og en slags dyne å ligge på. Do og dusj var i samme rommet bak en vegg. På en snor hang det klær til tørk. Guttene syntes det var bedre her. De fikk mer fred. Maten vi hadde med måtte vi sende gjennom gitteret. "Det er ikke som i fengselet" sa Sim og med det mente hun at vi har større frihet med fangene der enn vi har har. Men de hadde fått mobilene tilbake og friheten var snart i sikte. De må likevel regne med flere uker i arresten før pass og utreisepapirer er i orden. Kanskje blir de sittende her i over 2 uker. Vi stikker nok innom igjen snart og nå har vi stående invitasjon til å besøke våre kristne brødre og søstre i Vietnam. Mange kommer fra samme området og de sier at hjemme samles de i kirken hver kveld.....

Juleferie og besøk i herrefengselet for første gang!

Familietreff i Phuket

24. desember kom siste puljen av Atle Roger sin familie som aktet å feire jul i Thailand dette året. En herlig uke sammen og her er hele gjengen:

Besøk i herrefengselet for første gang!

16. desember var det dåp i fengselet. 24 mennesker ble døpt.

I dag var kirken invitert til å besøke herrefengselet i Mukdahan for første gang. Der er det over 600 fanger.

Før vi gikk inn i fengselet, var vi innom kontoret til den øverste lederen i fengselet. Kirkene hadde med en liten nyttårshilsen og ønsket å be for lederen. Det var ganske spesielt å stå der i halvsirkel rundt lederen i det buddhistiske fengselet og be for ledren.

Baptistkirken i byen deltok sammen med vår kirke. Det var sang, film om skapelsen, syndefallet, Noa og Jesu fødsel. Det var Isaan-musikk og dans.

Baptistene hadde også med seg en litt eldre mann fra en annen by som stod for selv forkynnelsen. Han var et fyrverkeri av et menneske med en inderlig herlig utstråling. Han hadde hele salens oppmerksomhet da han talte og latteren satt løst hos de som hørte på. Det var likevel et stort alvor over forkynnelsen, men han brukte humor og vekslet mellom isaan (lokalt språk som ligner på Laotisk) og thai.

Han snakket om at han ikke kom med den kristne religionen. Han kom ikke med noen ny religion, men med Gud som vil bo i hjertene våre med sin ånd og som vil hjelpe oss og gi oss lyst til å gjøre det som er godt. Ånden vil gi oss kjærlighet til konene, barna og andre rundt oss.

Da invitasjonen til å invitere Jesus inn i hjertet kom til fangene, sa forkynneren at det var bare de som virkelig ville dette som skulle rekke opp hånden. Jeg tok et bilde da:

Mannen som forkynte tørket tårene da han så alle som rekte opp hendene. Sim ba en frelsesbønn med dem. De vet enda lite om Jesus, men jeg tror mange opplevde noe i dag. De nye spirene må få vann jevnlig og gjødsel for å vokse. Vi er invitert tilbake til herrefengselet på besøk igjen. Hvis du ber, så vær snill å være med å be for disse som rakte opp hånden i dag. Be også for kirken som får et større og større ansvar ettersom flokken vokser. Litt rart var det å se bak meg på buddhistiske særmerker og så får vi lov til å være her og fortelle om Jesus... Vaktene sitter blant oss og hører etter. Jeg la spesielt merke til en vakt i dag som så ut til å være svært rørt. Når Gud rører med hjertene til mennesker, rører han av og til så dypt at det kan sees på utsiden. Jeg håper det var det jeg så!

Astrid

Glimt fra de siste ukene

Taekwondo

Vi har lenge letet etter en idrett for jentene å begynne på. Dessverre er det verken fotball, håndball eller andre ballspill å være med på.

I går begynte derfor jentene på sin første taekwondo-klasse (taikåndo). Den drives av en av kirkene i byen og jentene syntes det var veldig kjekt. De bør minst gå 3 ganger i uken sier læreren og treningen varer i 1,5 timer. De kan gå alle dager i uken hvis de kan og vil...

Øvelsen er mye tøying og strekking, koordinasjon, styrke, lek og øving på spark, slag mm.

AGAPE Brudesalong på besøk til Immanuelhjemmet

Søndag for litt over en uke siden, møtte jeg 5 flotte damer som alle har det tilfelles at de jobber på Agape Brudesalong i flere ulike byer i Norge. Vi skulle på landsbybesøk og besøke familiene til elevene. Agape brudesalong er en veldig viktig støttespiller for Immanuelhjemmet og de reiser på tur til Thailand hvert 2. år for å se arbeidet de støtter og for å så engasjement hos de ansatte. Tove Rudi Tobbiassen som er grunder og designer i Agape, har tatt med seg 4 ansatte. Hun har vært her før og er brenner for at de ansatte skal få se hva de er med på å støtte når de støtter Immanuelhjemmet. Det var veldig kjekt å få lov til å være vertinne og tolk for disse 5 flotte damene som var så engasjerte og som hadde masse spørsmål. På besøk hos elever To flotte jenter er her hjemme i landsbyen. Jenta over bor sammen med moren, faren og søsken når hun ikke er på skolen og må gå på internat. Jenta under bor hos bestemoren etter at begge foreldrene døde da hun var 8 år. Hun har en eldre bror på 18 som jobber i Bangkok for å tjene penger til familien. Jentene har tilfelles at de ikke ville hatt muligheten til å få utdanning etter 6. klasse hvis ikke de hadde fått tilbud om å bo på Immanuelhjemmet. Dramatikk

På veien hjem var det dramatikk da trebroen vi kjørte over ga etter da jeg kom utenfor sporene. Det så ut som bjelken under var knekt fra før og så er nok ikke broen dimensjonert for en så tung bil... Alle gikk ut av bilen og jeg (som var sjåfør) priser meg lykkelig over at det gikk godt. Til slutt var det ikke så mye annet å gjøre enn å kjøre og satse på at broen holdt... Den norske delegasjonen fikk i alle fall se ekte thai hjelpsomhet i aksjon da folk strømmet til for å hjelpe! For meg som sjåfør, var det en veldig skremmende opplevelse. Neste gang jeg skal kjøre over en tre-bro, tror jeg at jeg skal sjekke at jeg treffer hjulene riktig før jeg kjører.... Elevene hadde opptreden med thai-dans.

Her er elevene, Agape-gjengen og 2 Hald-studenter som skal være 5 mnd i praksis på internatet (Ragnhild og Birgitte).

Det er lenge siden jeg var så sliten som etter å ha vært vertinne, sjåfør og tolk i 10 timer..., men jeg eeeelsker det likevel!

Astrid

En familietur i nærmiljøet vårt for få dager siden Når den kalde tiden kommer, kommer også nydelige blomster. Se buketten til Adelin

Lang, lengre, lengst....? Rishøsten har begynt

Tre leirer, Laos og Etiopia....

Siden vi kom tilbake til Thailand har vi vært med på litt av hvert, og det er kjekt når ting skjer! Astrid har vært på hele 3 leirer og 2 av disse har vært helt nede i Pattaya. Det en lang tur med buss fra Mukdahan...

Visste du at en vannmelon kan bli så fiiiin?

Noe av det aller kjekkeste var å treffe igjen Gong (tidligere hushjelp) som reiste for å bo sammen med mannen sin i Pattaya i januar. Vi hadde en lang god dag sammen. Spiste en lang god frokost sammen, gikk på gudstjeneste og satt og pratet.

Gong ble en kristen under Impuls i Mukdahan for 1 år siden, men har ikke noen å dele troen med i sitt nærmiljø. Hun ønsker å finne et åndelig hjem. Hun syntes "hjertet ble fullt" etter å ha vært på gudstjeneste denne dagen og den dagen fikk vi truffet noen kristne thaier som ønsket å ta henne med på gudstjeneste i en kirke som er nærmere der hun bor.

Gong og jeg

Gong vil gjerne komme til meg og bake brød igjen når hun skal besøke familien i desember, for det savner hun så veldig. Den siste leiren jeg var med på, var en samling for alle ansatte i diakoniavdelingen i kirka. Noen barn var der også, så med stort og smått var vi ca 50 stk. Jeg ble plassert på rom sammen med to som jeg ikke kjente i det hele tatt og som var noen år eldre enn meg, men de var utrolig hyggelige.

Første kvelden var det leker og det er stor kreativitet og aktivitet under slike leker. Jeg ville vel ikke være dårligere og endt opp med kink i nakken, så da ble jeg nødt til å gå til forbønn før jeg la meg den kvelden...

Stilig motor???

Vi skulle vaske benene på hverandre akkurat som Jesus gjorde med disiplene

Det var noen fine dager og god anledning til å bli kjent med kollegaer. Det som også var spennende var at vi besøkte UIO sitt arbeid i rettet mot prostituerte i Pattaya. Pattaya er som mang kjenner til bygd opp rundt sex-industrien. Her er det i følge UIO 40 000 damer som livnærer seg av sex.... Kundene er hovedsaklig utlendinger... UIO tilbyr yrkesendring og driver å lager kort, driver bakeri, skal starte skjønnhetssalong, driver engelskundervisning mm. De som ville kunne være med på barene etterpå på en slik runde de bruker å ha. De bestiller en brus og snakker med damene i baren, forteller om Jesus og engelskundervisningen og gir tlf nr til de som er interesserte. Alle 5 jentene vi snakket med i denne baren, kom fra Isaan hvor vi jobber.Vi fikk snakket med en dame på 39 år som kun hadde jobbet i denne bransjen i 4 dager da vi kom. Hun ønsket seg ut alt, men måtte vente på lønna. Det er lite hallikvirksomhet så det går visst godt å komme seg ut. Alle vi snakket med hadde kommet til Pattaya i håp om å få en hvit mann som kjæreste slik at fremtiden kan sikres for henne og familien. Denne drømmen hører vi over alt....