Impuls, kaos og flom

IMPULS og nye navn i Himmelens Bok
Jeg må dele noen små inntrykk fra IMPULS Thailand 2011 som jeg var med på i forrige uke. Lovsangen var bare helt herlig og all lovsangen var på thai. Det var ikke en opp-pisket stemning, men nydelig inderlige sanger om Jesu kjærlighet og hva han har gjort for oss.

To herlige jenter fra Immanuelhjemmet i Phibun

Første kvelden handlet om Guds hjerte for oss. Det var invitasjon til frelse. Jeg kjente stor glede da jeg så to av undommene fra Immanuelhjemmet i Phibun (hvor jeg jobber som veileder og støtteperson) gå fram for å ta imot Jesus som sin frelser. Det var to gutter som har vært på internatet i 2 1/2 år og som alt har en basiskunnskap om Jesus, men som ikke tok et valg før denne kvelden. Hjertet mitt jublet! 

Her er jeg sammen med elever fra Immanuelhjemmet

Tilsammen var det 22 ungdommer som tok imot Jesus disse 3 dagene Impuls varte. Jeg gleder meg til å reise til Immauelhjemmet i neste måned for å høre vitnesbyrd om hva Jesus har gjort i ungdommene sine liv.

Hvile i Gud

 Flom og veien hjem fra Mukdahan
Veien hjem har Atle Roger alt skrevet noe om, men jeg ønsker å dele noen refleksjoner. 

Vi reiste fra Mukdahan ca 13.30, en fullsatt mini-buss på 9 mennesker. Etter et par timers kjøring så vi hva flommen hadde gjort med de som bodde nærmest elva. En mann kom svømmende ut av huset sitt. Veien var imidlertid tørr og fin.

Alt gikk som smurt helt til vi kom ca 1,5 timer utenfor Bangkok. Plutselig kom vi nesten ikke av flekken. Vi stod stille i kanskje 15 min før vi kunne kjøre 20 meter. Vi hadde kommet inn i flom-området og veiene var ikke kjørbare. Biler stoppet pga vann i motoren og gikk tomme for bensin. Ingen vei-politi var å se - og de som er over alt til vanlig!

Vi var omgitt av lastebiler med improviserte toaletter som skulle til flom-områdene. Det var rett og slett enkelt reisverk oppå mange tønner (slik at de kunne flyte) og så en søppeldunk i midten (doen). Rundt var det stripete lyseblå og mørkeblå presenning og stråtak. Jeg kjente en kulturell glede over kreativiteten og den herlige blandingen av materialer.

Pila på bensintanken beveget seg fort nedover når vi stod nesten stille. Mange biler hadde gått tomme for bensin. Første bensinstasjon var tomme for bensin. Andre bensinstasjon var også tomme for bensin. Klokka var 3 på natta. Vi bestemte oss for å stå i ro noen timer for å se om trafikken kunne gli litt letter om morgenen og for å vente på bensinen som angivelig skulle komme om morgenen. 

Vi gledet oss over å kunne gå på do og besøke butikken på bensinstasjonen for å kjøpe drikke og litt mat. Det var helt merkelig å komme inn der og se hvor tomt det var. Drikkevann var de tomme for. Mat var de tomme for. Vi fikk kjøpt farris, brus, kjeks og noe annet snacks. En time senere stengte de, for da var de tomme for varer... Vi takket Gud for det vi fikk. Alle andre butikker i nærheten var også tomme og stengt. Frokost fikk vi tak i kl 10.

Om morgenen sjekket vi vannet som stengte og konkluderte med at det var for dypt for vår bil. En stor buss med ungdommer fra IMPULS kjørte fint forbi og en annen mini-buss. Vi bestemte oss for å prøve likevel men var for sent ute og fikk beskjed om å snu og prøve en annen vei. Vannet fosset da fra den ene siden til den andre. Sandsekkene kunne ikke lenger holde på vannet. Jeg var glad vi ikke prøvde oss på vannmassene.

3. besinstasjonen hadde ikke bensin. 4. bensinstasjonen hadde ikke bensin. 5. stasjonen hadde ikke bensin. Da lyste bensin-lampa. Vi ba og satte igang et ekstra bønne-nettverk.

6. bensinstasjonen hadde både bensin og vanlig drikkevann! Halleluja!!!

Herfra var det bare plankekjøring. 25 timer etter avreise var jeg hjemme hos mann og barn.

En dame Nord for Bangkok betrakter huset sitt. De viktigste eiendelene er i tralla. De se de nå måtte gå å bo hos noen andre. (jeg ser jeg må fikse datoen på kameraet)

Jeg synes ikke opplevelsen var skremmende, men den fikk meg til å reflektere over alle de tingene vi tar for gitt. Vi kan alltid få tak i drikkevann og mat. Vi kan alltid ta ut penger på mini-bank. Vi kan alltid betale med kort. Den dagen var det ikke drikkevann. Det var ikke mulighet til å betale med kort. Det var ikke mat igjen. Når dette bare er noen timer, er det jo ikke noe problem, men hva med de som har det slik hver dag nå disse dagene...?


Hvordan er situasjonen i dag?
Vi er forberedt på å bli innestengt noen dager. Når det regner, blir vannet liggende en stund i veien, men etter en tid er det borte så lenge regnet kun er byger. Flom-vann fra Nord er ikke kommet hit. Kanalene rundt omkring er likevel fulle og det skal ikke mye nedbør til før det blir vansker i trafikken.

En eldre HIV-smittet dame vi i Aids Support Center besøker med jevne mellomrom, har måttet flytte ut av huset sitt. Hun er sammen med slektninger. Vi kan ikke besøke henne før flommen gir seg.

To andre familier vi jobber med i aids-prosjektet har vært berørt av flom pga høy vannstand og hus rett ved kanaler, men vannet har gått ned og de bor  hjemme.

I Samrong kirke, sier pastoren at folk er redde og bekymret for vannet, men at området ikke er rammet så mye enda. I morgen skal jeg være med på hjemmebesøk i kirka sitt nabolag, så da har jeg mer konkret å fortelle derfra.


I skrivende stund regner det her hos oss.
 
Kreative måter å beskytte seg mot flom som jeg har sett:

- Heise bilen opp under taket på huset
- Parkere bilen på en bru eller høy vei (slik at du skaper kaos for andre)
- Ta av dekkene på bilen, sette den opp på felgene som ligger flatt og så pakke bilen inn i plastik (hjelper det tro??)

Astrid