Juleferie

Vi har kommet hjem til Mukdahan etter en nydelig avslappende juleferie fullstendig fri for julestress! For oss var det utrolig deilig å endelig ha en skikkelig avslappingsferie. Både våren, sommeren og høsten 2007 har vært en travel tid med mye praktisk å ordne og med mange tanker i hodet. Vi føler denne ferien ble akkurat slik vi kunne ønske det; stillhet, ro, flott strand, fellesskap med familie, bading, soling og tid til lå være sammen. Etter 6 netter ved stille sovende lille byen Bankrud, gikk veien til travle Bangkok hvor shopping stod i fokus for en del. Etter 3 netter der, syntes vi det var nok av ståk og bråk og satte oss på nattbussen til Mukdahan. Vi voksne kjenne begge på at vi var glade for at vi ikke skulle forlate dette herlige landet som vi alt har blitt så glade i. Da vi fortalte jentene at i dag skal vi reise hjem til Mukdahan, fikk vi et "jippi" fra begge jentene. De gledet seg til å komme hjem til lekene sine og Adelin sa hun gledet seg til å gå i barnehagen. Nyttårsaften Da klokken ble 6 om morgenen på nattbussen, spilte de kongesangen på bussen og folk begynte å våkne til liv. Det var et nydelig lys over rismarkene som nå står brune og tørre igjen etter rishøsten. Rundt over alt var det mennesker og landsbyer som våknet til liv. Folk varmet seg rundt bål og fyret i kjeramiske kullbrennere hvor de koker maten på. Det var en helt utrolig stemning. Vi kom til Mukdahan kl. 6.30. Så var det bare å prøve å få en tuk-tuk (En slags trehjult mopedtaxi med vogn til å sitte i). Vi spør på thai hva det koster og da kommer usikkerheten deres tilsyne og vi trodde vi kunne lese tankene deres: "hvor mye kan vi lure ut av disse hvite menneskene?" De rådførte seg seg imellom, men vi kom dem i forkjøpet og kom med et forslag. Vi kjenner prisene litt etter hvert og prisen vi sa godtok de med en gang. Vi tenkte vi måtte ha 2 tuk-tuker med all bagasjen, men alt ble stuet inn i en tuk-tuk og det var så vidt den gikk fremover den slake bakken mot huset vårt. Sjåføren fikk litt ekstra fordi han var så hjelpsom og positiv. Han ble veldig glad og sa han bodde lenger oppi gaten og dermed var en nabo. Så var vi hjemme. I Mukdahan blåste det kald vind og det var 14 grader både inne og ute. Vi var så trøtte at kvelden ble tilbrakt i all stillhet og ro her hjemme. Slutten av kvelden tilbrakte jeg og Atle sittende i sofan under 3 fleecepledd og med te-kopp i hånden for å holde varmen. Vi orket så vidt å sitte oppe til klokken ble 24 slik at vi kunne få med oss rakettene. Det var fint, men bursdagen til Kongen hadde mye flottere fyrverkeri! Etter noen dager med kjølig vær og kald vind, er vi tilbake til normalen. Nå er det ca 2o grader på natten og opp i 27 på dagen, men hele tiden har vi en vind som gjør at det ikke blir for varmt. Akkurat passelig med andra ord! Bilder fra ferien kan dere se på fremviseren (hvis alt går i orden).