Selv om de i Thailand alltid omtaler prester med adjan foran, velger jeg å skrive denne historien uten titler, for å gjøre historien enklere for nordmenn å følge. Selv blir jeg også friere og kan skrive mer fritt.Onjan er prest i Phibun kirke og leder for diakoniavdelingen i kirka. På onsdag hadde vi møte i Aids support center og Onjan skulle delta for første gang.
Denne dagen hadde det skjedd noe helt fantastisk i livet til Onjan og han klarte nesten ikke snakke om annet.
Onjan husker at han var en gutt på rundt 8-10 år da den ca 10 år eldre broren reiste avsted for å jobbe. Onjan og broren hadde felles mor, men ulik far. Etter at han reiste, var det ikke noen som hørte fra ham. De ha forgjeves prøvd å finne ham eller dokumentasjon om hva som skjedde. Nå er det 40 år siden...
Onjan ble en kristen i 18-19-årsalderen. Han husker at en av de viktigste bønnene for ham i den tiden, var at han en gang skulle finne broren sin og få treffe ham igjen. Senere konkluderte familien med at han måtte være død. Ikke bare regnet de ham som død, men en minnesermoni har blitt holdt...
Så skjer det noe som ingen hadde tenkt skulle skje:
På tirsdag fikk Onjan brev om at broren levde! Han sa det var sikkert og bekreftet.
Broren er nå over 60 år og det er mer enn 40 år siden de så hverandre sist. Den dagen vitnet Onjan om Guds trofasthet og godhet. Onjan ville gjerne dele sin historie. Historien er forhåpentligvis ikke over med dette.
Onjan ventet på at broren skal kontakte ham. Så var telefonkontakten der. Onjan fikk snakket med broren han ikke hadde sett på 40 år. Så viser det seg at broren også har en familie og onjan har blitt onkel til flere og har også snakket med noen av disse. Nå prøver de å få til en tur hvor de kan møtes. Jeg gleder meg til å høre fortsettelsen. Mange ubesvarte spørsmål ligger på lur, men det som for Onjan var sterkest den dagen, var Guds godhet og at han ikke hadde glemt bønnen han hadde for mange år siden.
Guds godhet! Guds trofasthet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar